Trassalder

Kommer man noen gang ut av trassalderen?
Jeg må bare tilstå at jeg, selv i en alder av drøyt 45 år, stadig har mine turer tilbake til dette stadiet. Dette på tross av at jeg er ubehagelig klar over at en 45-årings trass er totalt blottet for det minste lille snev av sjarm som man tross alt med litt godvilje kan finne i en 3-åring som står og hyler. Rett nok står jeg gjerne ikke å skriker til ansiktet er tomatfarget og har blåst seg opp til dobbel størrelse, men ut over det er forskjellen minimal. Trasset kan være minst like langvarig og minst like uutholdelig for omgivelsene som 3-åringens.
Hva som kan få en ellers relativt fornuftig (tror jeg!) dame tilbake på 3-årsstadiet?
Tja...Mennesker som kommer med syrlige kommentarer på røykingen min løper helt klart en risiko for at jeg går i vranglås i forhold til dem. Gubben leverer også er sterk søknad når vi er på biltur og han tror han har mer til felles med Petter Solberg enn fornavnet. Overbærende kommetarer har samme virkning. Likeledes dustete uttalelser fra folk som burde ha vett til å si noe mer fornuftig. Alt sammen kan raskt og effektivt utløse 3-åringen i meg.
Hvordan det arter seg når en 45-åring er på visitt i trassalderen?
Vel, reaksjonsmønsteret er nok mer variert enn 3-åringens og litt avhengig av utløsende årsak. Hva røykingen angår kommer jeg sikkert til å holde på denne vanen resten av mitt liv, for jeg har sverget på at dersom jeg en dag skal slutte, så skal det skje fordi jeg selv har lyst, og ikke fordi et eller annet bedrevitende fjols synes jeg bør. Men enn så lenge fores jeg jevnlig med hint om at så bør skje - så, vel det kommer ikke til å skje! "Silent treatment" er en annen, litt mer raffinert reaksjonsform og ofte svært effektiv. Få ting virker mer skremmende, særlig på menn, enn at en ellers særdeles taletrengt kvinne blir taus.
Om man noen gang kommer ut av trassalderen?
Spørsmålet er vel heller om man noen gang ønsker å komme ut av den. For det første så gir det god mulighet for å slippe ut litt damp i ny og ne. I tillegg er det svært velegnet redskap til å få det som man vil, og det vil man jo gjerne, så nei, jeg tviler! Kunsten er bare å sørge for at man ikke tar turen tilbake for ofte. Men når man først er der, kan man gjerne gjøre mest mulig ut av situasjonen. Så får man heller bite i seg noen sure piller i ny og ne, sånn til daglig...