En eller annen gjøk kom i sin tid opp med utrykket “Forandring
fryder”. Jeg skulle gjerne hatt et alvorsord eller ti med vedkommende, og med
alle hans tilhengere! For hva svarte er det som er så bra med forandring? Og
hvor ligger den biten man kan fryde seg over? Joda, jeg vet at forandring kan
være nyttig, men det er stykke vei derfra og til å si at den fryder! Og ja,
forandring kan være nødvendig. Men alle vet jo at ting som er nødvendige sjelden
er lystbetonte. Tannlegebesøk for eksempel – nødvendig, ja. Men en fryd - det
er vel å dra det hele litt langt!
Jeg sliter rett og slett litt med å komme på noen
forandringer som fryder. For de tilsynelatende forandringene som fryder, viser
seg ofte og ikke vare ved, og da kan man vel strengt tatt ikke kalle dem
forandringer likevel. Ta for eksempel dette med å gå ned tre-fire buksestørrelser.
Det hadde vært en forandring som ville frydet meg! Erfaring tilsier imidlertid
at vi her sjelden snakker om en faktisk forandring. Det er mer en slags
frydefull midlertidig tilstand, før alt er tilbake i gammelt spor, eller i
dette tilfellet, gammel buksestørrelse.
Avveksling fryder, burde vedkommende heller ha sagt! Jeg kan
komme på en rekke avvekslinger som fryder. Helg for eksempel! Helg fryder! Det
er faktisk få ting som fryder meg mer enn å se klokka, om enn langsomt, så i
alle fall sikkert, nærme seg helg! Det fryder! Men om vi plutselig bare hadde avskaffet
ukedagene og kun hatt helger, så hadde jeg neppe frydet meg like mye særlig
lenge. Jeg tror faktisk ikke det hadde gått så lang tid før de som bor sammen
med meg hadde tryglet til høyere makter, både av jordisk og åndelig karakter,
om å gjeninnføre ukedagene. Sannsynligvis kunne de påberopt seg nødverge som bakgrunn
for kravet!
Nei, jeg kan virkelig ikke se hva det er med forandringer
som fryder. I skrivende stund ligger det mange mulige forandringer “i luften”
rundt meg. De fryder så visst ikke! Jeg vil faktisk påstå tvert i mot! Og hadde
jeg hatt vedkommende ordsmed, og hans tilhengere fremfor meg nå, så er det stor
sannsynlighet for at jeg hadde ekspedert dem til en viss plass, hvor nattefrost
ikke er et problem, for å si det sånn. Så kunne de ved egen erfaring fått kjent
litt på hvor frydefullt forandring er. Og jeg er rimelig sikker på at verden
hadde blitt et vel så bra sted å leve uten disse løgnerne. Ja, det - det kunne faktisk,
endog endt opp med å bli en forandring som virkelig frydet!
