Det hender jeg blir sittende å lese blogger. Særlig hender det jeg at blir sittende å lese blogger når pcen er full av innleveringer som skulle vært rettet eller kommende uke er full av timer som helst skulle hatt en plan. Blogger er litt som en pose twist har jeg funnet ut. Jeg skal bare lese en eller ta en liten bit, men før jeg vet ordet av det så har jeg lest meg gjennom et helt bloggarkiv eller satt til livs en hel pose…
Et annet fellestrekk mellom blogger og twist, er at jeg i utgangspunktet har helt klare preferanser på hva jeg liker. I utgangspunktet vel og merke! For likesom nød lærer naken kvinne å spinne og får fanden til å spise fluer, så har det seg nemlig slik at selv om jeg i for eksempel i utgangspunktet skygger unna alle såkalte mammablogger, så hender det – særlig hvis arbeidslista mi er riktig lang – at jeg også detter innom disse. Litt som med aprikossjokoladen i twistposen, som på tross av det aller meste, på et eller annen tidspunkt likevel alltid havner på feil side av bukselinningen. Så sitter jeg der da, og leser om lille Lukas som i løpet av natten har fått sin første tann. Hendelsen er ført i pennen av supermamma, som selvsagt tar seg tid til å oppdatere bloggen sin selv om gullet har holdt henne våken det meste av natta. Hun har selvsagt også tatt bilder av den lille hvite prikken – som for alt jeg vet like godt kan være en klump størknet morsmelk - og heksa har selvsagt også funnet tid til egenpleie og sitter der fresh, nydusjet og nysparklet etter en natt med maks fem minutter sammenhengende søvn… Ja, jeg kaller henne heks! For det må være en eller annen form for magi med i dette. Jeg blar meg fånyttes gjennom hele bloggarkivet hennes, på leting etter glimt av de bildene jeg selv får på netthinna når jeg tenker tilbake på min tid som småbarnsmor. Ikke et eneste bilde av en stue som ser ut som en blanding av en bombet leketøysbutikk, restaurant, klesbutikk og søppelfylling på en gang, slik stua vår ser ut på alle bildene fra vår småbarnstid – og de var tatt ETTER at vi hadde ryddet! Heller ikke finner jeg en eneste kommentar av typen “Hvis ikke den forbannede ungen snart slutter å skrike, så selger jeg ham til forskning!” Nei da, alt er like lekkert pakket inn som den jævla aprikossjokoladen!
Interiørblogger er også noe jeg vanligvis styrer utenom. Kanskje mest fordi jeg alltid blir så irritert på meg selv av å lese disse. For tror du ikke Cirkeline, eller hva fanden hun nå kaller seg, har laget det lekreste interiør av det gamle skrotet som jeg omsider ut på våren klarte å få ekspedert fra kjelleren til søppeldynga! Lite visste jeg at jeg faktisk satt der på små og store skatter. Ta europallen som har lagt bak huset vårt og råtnet i fire år. Hvorfor fortalte ingen meg, at jeg med den var halvveis til et lekkert og rustikk hagebord? Argh! Nei, dypdykk i slike blogger har omtrent samme virkning på meg som et dypdykk i twistposen. Blodtrykket når nye høyder, samtidig som jeg leter febrilsk i hjernen og posen etter skjulte skatter - godbiter – som jeg uten å ane det kan være i besittelse av. Det er forresten noe illusjonistisk over alle interiørbloggene også. Hvor er brødsmulene? Hvor pokker gjør de av de møkkete støvlene og det våte regntøyet? Og si meg, får de aldri aviser eller post disse menneskene? Det ser ikke slik ut. Det ligger til nød et strategisk plassert interiørmagasin på en bordkant. Og ungene deres, for jeg formoder at de har barn når de har innredet lekre barnerom, noe annet blir bare for sykt, men hvor er de, ungene altså? Ikke på barnerommet i alle fall, for ikke så mye som en liten lekebil står vilkårlig plassert. Og hva med hunden som ligger pent dandert på et matchende pledd i enden av den lyse sofaen - og ikke et jævla hundehår på resten sofaen! Skal dessuten vedde på at bikkja er nøye utvalg for å passe inn med resten av interiøret. “Du vil ha irsk setter, sier du? Kommer ikke på tale! Det skal ikke noen brunfarga bikkje inn i mi stue!”
Vi har ikke hund. Men vi har katt, og interiørmessig sett, var vi særdeles heldige med den siste pelsdotten som kom i hus. Den er nemlig spraglete og matcher i grunn like godt både våre brunbeisede syttitallsmøbler, furumøblene fra Ikea og spisestuen i eik med lekre brune, beige og grønne striper på stolene. Litt flaks skal man ha! Interiørbloggene er litt som twistpakkens golden toffee – vanskelig å motstå og samtidig usannsynlig irriterende der den setter seg godt fast mellom øvre og nedre jekselrekke ved første tygg og sørger for at man ikke blir i stand til å åpne kjeften igjen på noen timer.
Nei, egentlig så burde jeg nok kanskje holdt meg unna både blogger og twist. Men samtidig så er det jo noen skikkelige godbiter å finne også da – både i den store bloggverdenen og i twistposen – og jeg er svak for godbiter…
