En og annen gang sjelden gang opplever jeg situasjonen «som tenkt, så gjort». Vanligvis er det dessverre et hav av tid og prokrastinering fra tanke til handling her i heimen. Kreative tanker pleier å forbli nettopp det, kreative tanker. Særlig dersom den praktiske gjennomføring henger på flere enn meg selv – les gubben. Det er liksom ikke så ofte vi er i det kreative hjørnet på samme tid, og i alle fall ikke i det samme kreative hjørnet på samme tid. Men det var vi altså i går. Mulig at gubbens absolutte tilstedeværelse i samme hjørne som meg, denne gangen, kan ha hatt noe å gjøre med at jeg sterkt hadde hintet om at et svært lite tilgjengelig område av hagen trengte en runde med ryddesaksa… men det er jo selvsagt bare spekulasjon…
I alle fall – gubben hadde endelig fått fatt i noen whiskyglass han har siklet etter en stund, hvilket medførte at det måtte ryddes plass i skapet til disse. Mors gamle dooleysglass, som for øvrig er totalt ubrukelig til sitt egentlig formål, ble ofret på whiskyens alter. Tanken var først å levere dem ned til bygdas «bruktbu», slik at de kunne tjene noen kroner på at noen andre erfarte at glassene ser betydelig mye kulere ut enn de er praktiske. Et eller annet sted i ryddeprosessen fikk imidlertid fruen en kobling i hodet mellom de nevnte glassene og restene av hønsenetting som lå i uthuset. Og en tanke om at jeg kanskje med dette kunne få oppfylt mitt ønske om noen flere hagelykter. Det kunne nok lett ha stoppet med denne koblingen, om det ikke var for den før nevnte hageryddingen, tror jeg, men det er som sagt bare spekulasjon…
Uansett – gubben rustet seg til tennene med tenger og avbitere, og gikk løs på prosjektet med en iver og en entusiasme som mangler sidestykke i nyere historie. Jeg stod fjellstøtt ved hans side som konsulent og kontrollør, og sørget for underveisdokumentasjon av prosjektet.
Mulig eventuelle våkne naboer stusset litt da to ivrige sjeler stod i tussmørket og skrudde opp skruer i terrassetaket klokken halv-ett om natta, men både gubben og jeg har selvinnsikt nok til å vite at det som ikke fullføres der og da, lett kan bli et evighetsprosjekt – og dessuten var vi begge ganske ivrige på å se det endelige resultatet i funksjon. Så, grundig på overtid i forhold til leggetid, gitt det faktum at vi begge skulle opp igjen klokka seks, stod vi der med en blanding av barnslig iver og kongelig ærbødighet og tente våre lykter klokke ett om natta...
I alle fall – gubben hadde endelig fått fatt i noen whiskyglass han har siklet etter en stund, hvilket medførte at det måtte ryddes plass i skapet til disse. Mors gamle dooleysglass, som for øvrig er totalt ubrukelig til sitt egentlig formål, ble ofret på whiskyens alter. Tanken var først å levere dem ned til bygdas «bruktbu», slik at de kunne tjene noen kroner på at noen andre erfarte at glassene ser betydelig mye kulere ut enn de er praktiske. Et eller annet sted i ryddeprosessen fikk imidlertid fruen en kobling i hodet mellom de nevnte glassene og restene av hønsenetting som lå i uthuset. Og en tanke om at jeg kanskje med dette kunne få oppfylt mitt ønske om noen flere hagelykter. Det kunne nok lett ha stoppet med denne koblingen, om det ikke var for den før nevnte hageryddingen, tror jeg, men det er som sagt bare spekulasjon…
Uansett – gubben rustet seg til tennene med tenger og avbitere, og gikk løs på prosjektet med en iver og en entusiasme som mangler sidestykke i nyere historie. Jeg stod fjellstøtt ved hans side som konsulent og kontrollør, og sørget for underveisdokumentasjon av prosjektet.
Mulig eventuelle våkne naboer stusset litt da to ivrige sjeler stod i tussmørket og skrudde opp skruer i terrassetaket klokken halv-ett om natta, men både gubben og jeg har selvinnsikt nok til å vite at det som ikke fullføres der og da, lett kan bli et evighetsprosjekt – og dessuten var vi begge ganske ivrige på å se det endelige resultatet i funksjon. Så, grundig på overtid i forhold til leggetid, gitt det faktum at vi begge skulle opp igjen klokka seks, stod vi der med en blanding av barnslig iver og kongelig ærbødighet og tente våre lykter klokke ett om natta...
