Trassalder

Kommer man noen gang ut av trassalderen?
Jeg må bare tilstå at jeg, selv i en alder av drøyt 45 år, stadig har mine turer tilbake til dette stadiet. Dette på tross av at jeg er ubehagelig klar over at en 45-årings trass er totalt blottet for det minste lille snev av sjarm som man tross alt med litt godvilje kan finne i en 3-åring som står og hyler. Rett nok står jeg gjerne ikke å skriker til ansiktet er tomatfarget og har blåst seg opp til dobbel størrelse, men ut over det er forskjellen minimal. Trasset kan være minst like langvarig og minst like uutholdelig for omgivelsene som 3-åringens.
Hva som kan få en ellers relativt fornuftig (tror jeg!) dame tilbake på 3-årsstadiet?
Tja...Mennesker som kommer med syrlige kommentarer på røykingen min løper helt klart en risiko for at jeg går i vranglås i forhold til dem. Gubben leverer også er sterk søknad når vi er på biltur og han tror han har mer til felles med Petter Solberg enn fornavnet. Overbærende kommetarer har samme virkning. Likeledes dustete uttalelser fra folk som burde ha vett til å si noe mer fornuftig. Alt sammen kan raskt og effektivt utløse 3-åringen i meg.
Hvordan det arter seg når en 45-åring er på visitt i trassalderen?
Vel, reaksjonsmønsteret er nok mer variert enn 3-åringens og litt avhengig av utløsende årsak. Hva røykingen angår kommer jeg sikkert til å holde på denne vanen resten av mitt liv, for jeg har sverget på at dersom jeg en dag skal slutte, så skal det skje fordi jeg selv har lyst, og ikke fordi et eller annet bedrevitende fjols synes jeg bør. Men enn så lenge fores jeg jevnlig med hint om at så bør skje - så, vel det kommer ikke til å skje! "Silent treatment" er en annen, litt mer raffinert reaksjonsform og ofte svært effektiv. Få ting virker mer skremmende, særlig på menn, enn at en ellers særdeles taletrengt kvinne blir taus.
Om man noen gang kommer ut av trassalderen?
Spørsmålet er vel heller om man noen gang ønsker å komme ut av den. For det første så gir det god mulighet for å slippe ut litt damp i ny og ne. I tillegg er det svært velegnet redskap til å få det som man vil, og det vil man jo gjerne, så nei, jeg tviler! Kunsten er bare å sørge for at man ikke tar turen tilbake for ofte. Men når man først er der, kan man gjerne gjøre mest mulig ut av situasjonen. Så får man heller bite i seg noen sure piller i ny og ne, sånn til daglig...

Takk for meg!

Noen dager burde man kanskje latt være å lese aviser - særlig de nettbaserte.

Man blir feit av å sove med lyset på - eller for oss nordboere - vi blir feite om sommeren. Og jeg som alltid har trodd det kom av all den gode grillmaten med tilbehør...Vel, denne nyheten kombinert med at det er varslet at kommende vinter skal bli den kaldeste på 1000 år, får meg unektelig til å tenke at det kanskje ikke hadde vært så dumt og heller bosatt seg et sted litt nærmere ekvator. Jeg kan godt nyte grillmaten og "de kalde" i tussmørket. 25-30 varmegrader, noen stearinlys og en slank midje veier lett opp for tapet av lange lyse sommerkvelder.
Den andre "gladmeldingen" kommer fra LHL som mener norske myndigheter bør gå inn for å gjøre Norge totalt røykfritt. Det holder ikke lenger at man har jaget oss røykere ut på gatene, at en 20-pakning snart koster en månedslønn og at vi syndere som ikke er klar for å legge fra oss godpinnen snart bidrar med like mye til statskassa som oljefondet. Ei holder det med argumenter som at vi er voksne mennesker som må få lov til å gjøre egne valg. Neida, for vi vet nemlig ikke vårt eget beste! Men en ting vet jeg - det kommer ikke til å stoppe med et røykfritt land. Jeg frykter at det neste som ryker er sjokoladen. Regner med at en kald øl på en mild lys sommerkveld også snart bare vil være et fjernt minne. For ikke å snakke om velmarinerte koteletter og spareribs. Fedme er i ferd med å bli et stort folkehelseproblem, og etter som vi ikke vet vårt eget beste, må nok myndighetene forby salg av alt slikt - i alle fall på den lyseste årstiden.
Nei - jeg lurer på om ikke jeg skal begynne å studere arbeids- og boligmarkedet på de litt sydligere breddegrader. Jeg har nemlig ikke noe dypt ønske om å leve til jeg blir 100 pluss. Tar gjerne til takke med noen færre, men gode år. Så hvis Vår Herre gjør alvor av nok en knallhard vinter, LHL får det som de vil og jeg ikke en gang skal kunne nyte sommerens gleder når tela endelig har sluppet taket i skjelettet - vel da har jeg bare en ting å si: Takk for meg!