Jeg innrømmer det med en gang. Det er ganske mye fra 70-tallet jeg har aldri har savnet! Platåsko for eksempel. Jeg kan med hånden på hjertet si at det aldri stod på ønskelista mi! Når man i utgangspunktet raget en drøy halvmeter over hodene på alle de kjekkeste guttene, såg jeg virkelig ingen grunn til å legge ytterligere centimeter til høyden min. Med en (den gang), kroppsbygning som en forvokst slyngplante ville jeg sannsynligvis også ha knukket på midten i første høststorm, om jeg hadde lagt til flere høydecentimeter.
Slengbukser er en annen 70-tallsgreie jeg fortsatt har et anstrengt forhold til til. Det forhindret dog dessverre ikke, at jeg på 70-tallet var den, ikke helt lykkelige innehaver av noen par av sorten. Stjernekjøp, som den lokale klesbutikken den gang het, solgte nemlig dongeribukser med solid sleng, for en svært rimelig penge. Og min mor, som forøvrig fortsatt ikke kan snu ryggen til et "godt kjøp", syntes dette var så rimelig at hun like godt kjøpte to! I tillegg til slengen var buksene selvsagt minst ti centimeter for lang, sannsynligvis fordi de skulle brukes til platåsko. Men etter som jeg jo ikke hadde platåsko (der la jeg faktisk ned veto!), var altså buksene mildt sagt i lengste laget. For min mor var dette bare en ekstra gevinst, for da kunne hun finne frem symaskinen og legge dem opp. Og når slyngplanten hadde strukket seg noen centimeter til, var det frem med brodersaksa og legge fallen ned igjen. At nederste del av buksebeinet da var tydelig mørkere i blåfargen enn resten av buksa, og at bretten, tross utallige vask og stryking, aldri helt lot seg fjerne, ble av min mor, ansett som en uvesentlig detalj.
En annen sak fra 70-tallet som jeg heller ikke var særlig begeistret for, var alle mønstrene på klærne. Digre blomster, store ruter og alle mulige mer eller mindre psykedeliske mønstre. Når man i utgangspunktet ser ut som en slyngplante, tones ikke akkurat inntrykket ned, hvis øverste halvdel minner om en forvokst solsikke.
Alle de tre overnevnte hatobjektene mine fra 70-tallet har med jevne mellomrom poppet opp igjen som motetrender. I voksen alder har jeg med letthet greit å styre unna samtlige! Eneste unntaket må være kjolen jeg hadde i barnedåpen til ene avkommet. Jeg gir ammetåka skylda for den!
Det er dog en trend fra 70-tallet som vi dessverre aldri har sett snurten av igjen: BH-bålene! Hvor ble det av disse og den påfølgende motetrenden med å gå uten BH? Hvem i alle dager var det som sørget for at BH-ene kom på igjen? Ham skulle jeg gjerne hatt et alvorsord med! For jeg regner med at det må ha vært en mann. Det kan umulig ha vært kvinnene selv! At kvinner plutselig tenkte, nei, dette BH-løse livet er så alt for komfortabelt - la oss få stroppet puppene inn igjen! Det nekter jeg å tro! For jeg tror ikke jeg kjenner en eneste medsøster som ikke synes det er befriende å slippe og ha den på.
Så kjære 70-tall - platåsko, slengbukser og store mønstre kan du bare beholde! Men vær så snill - send oss BH-bålene!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar