Forandring fryder

En eller annen gjøk kom i sin tid opp med utrykket “Forandring fryder”. Jeg skulle gjerne hatt et alvorsord eller ti med vedkommende, og med alle hans tilhengere! For hva svarte er det som er så bra med forandring? Og hvor ligger den biten man kan fryde seg over? Joda, jeg vet at forandring kan være nyttig, men det er stykke vei derfra og til å si at den fryder! Og ja, forandring kan være nødvendig. Men alle vet jo at ting som er nødvendige sjelden er lystbetonte. Tannlegebesøk for eksempel – nødvendig, ja. Men en fryd - det er vel å dra det hele litt langt!

Jeg sliter rett og slett litt med å komme på noen forandringer som fryder. For de tilsynelatende forandringene som fryder, viser seg ofte og ikke vare ved, og da kan man vel strengt tatt ikke kalle dem forandringer likevel. Ta for eksempel dette med å gå ned tre-fire buksestørrelser. Det hadde vært en forandring som ville frydet meg! Erfaring tilsier imidlertid at vi her sjelden snakker om en faktisk forandring. Det er mer en slags frydefull midlertidig tilstand, før alt er tilbake i gammelt spor, eller i dette tilfellet, gammel buksestørrelse.  

Avveksling fryder, burde vedkommende heller ha sagt! Jeg kan komme på en rekke avvekslinger som fryder. Helg for eksempel! Helg fryder! Det er faktisk få ting som fryder meg mer enn å se klokka, om enn langsomt, så i alle fall sikkert, nærme seg helg! Det fryder! Men om vi plutselig bare hadde avskaffet ukedagene og kun hatt helger, så hadde jeg neppe frydet meg like mye særlig lenge. Jeg tror faktisk ikke det hadde gått så lang tid før de som bor sammen med meg hadde tryglet til høyere makter, både av jordisk og åndelig karakter, om å gjeninnføre ukedagene. Sannsynligvis kunne de påberopt seg nødverge som bakgrunn for kravet!

Nei, jeg kan virkelig ikke se hva det er med forandringer som fryder. I skrivende stund ligger det mange mulige forandringer “i luften” rundt meg. De fryder så visst ikke! Jeg vil faktisk påstå tvert i mot! Og hadde jeg hatt vedkommende ordsmed, og hans tilhengere fremfor meg nå, så er det stor sannsynlighet for at jeg hadde ekspedert dem til en viss plass, hvor nattefrost ikke er et problem, for å si det sånn. Så kunne de ved egen erfaring fått kjent litt på hvor frydefullt forandring er. Og jeg er rimelig sikker på at verden hadde blitt et vel så bra sted å leve uten disse løgnerne. Ja, det - det kunne faktisk, endog endt opp med å bli en forandring som virkelig frydet!