…og engler daler ned. Det vil si, det gjør de slett ikke enda. Det eneste som foreløpig daler ned her i huset er støvet. Og etter hvert sikkert en del barnåler. For når fruen først har fått for seg at treet skal i fot, så hjelper det ikke at busken er gjennomfrossen og sikkert hadde satt pris på en dag eller to i kjelleren til akklimatisering. Akkurat nå pågår den store “jakten-på-juletrebelysningen”. Den er bestandig like festlig, for vi finner alltid et nytt og lurere sted vi kan legge den på til neste gang. Katten virker like forundret hvert år når det plutselig havner et tre i stua. Mistenker at han tror vertskapet har gått fra sans og samling. Det er forresten over gjennomsnittet pent i år, treet. Det er egentlig et lite julemirakel i seg selv. For vi kom oss selvsagt ikke av sted for å lete etter det før snøen lavet ned og mørket hadde senket seg.
Juletrebelysningen, ja… Gubben klør seg i huet og sukker tungt, vel vitende om at det nok var ham som sist hadde fingrene på den. Selv velger jeg å se det fra den lyse siden. Dersom han ikke finner den, så kan jeg kjøpe den nye, fine belysningen jeg så forleden dag…
Om jeg er i rute? I så fall er jeg på ei skikkelig melkerute. Hvis julaften hadde vært i morgen ville vi hatt valget mellom kakemenn eller kakemenn til julekaffen. Og noen ville nok syntes at nissen hadde gjort en heller slett jobb med julegavene dette året. De siste julekortene når nok ikke sitt bestemmelsessted før en gang ut på nyåret og juleklærne ligger fortsatt i skittentøykorgene etter diverse julebord og juleball. Og skulle det faktisk ha kommet en juleengel dalende ned, så hadde den helt klart landet i skjul - under ett teppe av skit og støv!
Om jeg stresser? Ikke det grann! Det er vel nettopp derfor stoda er som den er. Her sitter jeg og skriver blogg ti over halv ett på natten. Vekkerklokka ringer om drøye fem timer. Men i morgen er siste arbeidsdag før den store høytiden, og jeg vet av årelang erfaring at man kan lage mye jul i huset på to dager. Og jeg vet av like årelang erfaring at julekvelden kommer uansett den. Og likeså julestemningen og julehyggen, selv om det skulle mangle en kakesort eller to. Så om englene skulle komme til å dale ned i støv – ja, så lander de i det minste mykt da…
onsdag 21. desember 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar