Sareptas krukke

Jeg har min egen Sareptas krukke, og den er ikke av det hyggelige slaget! Den befinner seg på vaskerommet og den flyter stadig over. Nå vil sikkert en eller annen supermamma fortelle meg at det er en liten pris å betale for og være så heldig å ha to velvokste tenåringsgutter i hus. Til det vil jeg bare si: Klapp igjen! Misforstå meg rett, jeg er svært takknemmelig for avkommet, det er deres produksjon av klesvask jeg har en høne å plukke med. Det er nemlig ikke slik at alt som havner i "krukken" nødvendigvis oser av testosteron og hyperaktive svettekjertler. Jeg har oppdaget at skittentøyskurven i like stor grad fungerer som endestopp når podene har fått beskjed om å rydde opp i klærne som jevnlig ramler ut av klesskapet hver gang de åpner dørene og for alle de klærne som prøves og av ulike grunner der og da forkastes! I stedet for å brette disse og legge dem fint tilbake i skapet er det mye enklere å bare samle alt i en fin haug å bære den inn i skittentøyskorga. Egentlig forundrer denne praksisen meg litt og avslører i grunn at hjernen ikke utvikler seg i takt med resten av kroppen i den alderen. For det er lenge siden mor innførte det regimet at rene klær blir sortert i kasser og etterlatt fremfor arvingenes respektive klasskap for at de selv skal få legge dem sammen og på plass. Noen ganger mistenker jeg imidlertid at kassen bare blir tømt direkte tilbake i skittentøyskurven. Den mistanken baserer jeg på det faktum at de synes å gå i de samme klærne hele veien. Det er to-tre antrekk som går igjen. Så hvorfor i alle dager havner alt det andre i skittentøyskurven?

---