Tenåringer

Tenåringer og orkaner har i grunn ganske mye til felles. De sveiper innom og det ser ut som en slagmark etter dem. Jeg sverger! Hadde dere sett gutterommene - selv ikke Katrina eller Gustav kunne gjort det bedre! Nå er det imidlertid på ingen måte slik at resten av huset slipper fri, det er bare graden av rasering som avtar noe, dess lenger bort fra rommene deres man kommer. Men ethvert besøk i ethvert rom setter sine spor – de kan rett og slett ikke bevege seg uten at det ser ut som et kaos der de har vært.
Det blåser ganske friskt rundt ørene til opphavet også mens de er innom. Sett fra tenåringens ståsted er det bare to ting som er feil med tenåringsforeldre: Alt de sier og alt de gjør! Og tenåringen tolker alt som blir sagt ut fra sin dagsform. Det er nesten imponerende hvor mange måter et uskyldig "god morgen" kan forstås på dersom de har en dårlig morgen – og det har de som regel! Ellers er i grunn det meste av det man sier til en tenåring å betrakte som mas, eller i beste fall skikkelig teit! Og Gud forby at man skulle finne på å snakke til venner de måtte ha på besøk! Ingen andre foreldre gjør sånt! Og hvis de gjør det, så sier de i alle fall ikke noe så flaut som for eksempel at det står brus i kjøleskapet eller at de bare må finne seg mat hvis de er sultne. Krav om tilstedeværelse på felles måltider er forresten å anse som den groveste form for frihetsberøvelse, særlig dersom menyen ikke passer - og det gjør den sjelden!
Nå skal det sies at tenåringene også kan være riktig søte og elskverdige - når de trenger penger! På en eller annen bisarr måte gir dette meg et håp for dem. De kan i alle fall fremstå som trivelige hvis det virkelig kniper! Så gjelder det bare for opphavet å holde på forstanden de årene fasen varer, stålsette seg for de verbale haglbygene man får i fleisen å vite og nyte de korte, men akk så gode, stundene i orkanens øye.