Jeg er på oppdagelsesferd i en ny verden, og jeg er ikke overbevist om at jeg liker den, selv om den fasinerer meg. Etter få uker på Facebook har jeg fått over 50 venner, det er lenge siden jeg har fått så mange smil og klemmer, og aldri før har noen sendt meg så mange fine blomster og bamser. Saken er likevel at jeg var ganske fornøyd med min gamle verden. Der venner er mennesker som stikker innom, der en klem er noe følbart som varmer, der et smil lager rynker rundt øynene på den som sender meg det og der jeg kan stryke hånden over de bamsene jeg får og kjenne lukten av de blomstene jeg får. Så hvorfor drar jeg da ut på oppdagelsesferd? Fordi jeg føler jeg må. Fordi jeg begynner å føle meg like utdatert som den pc-en jeg sitter og skriver på. Jeg har rett og slett fått litt panikk. For jeg forstår ikke den "nye" verdenen. Samtidig begynner jeg å bli ubehagelig oppmerksom på at jeg ikke kan la være å gå inn i den. Så i dag har jeg tatt et nytt skritt inn, og opprettet denne bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar