Visjoner

Alle skal ha visjoner i våre dager. Det kan virke som den minste lille syklubb ikke tror de vil overleve uten en god visjon. Talløse arbeidstimer legges ned i å formulere mer og mindre meningsløse setninger, som til syvende og sist er så rundt formulert at de ikke kan brukes til noe som helst. En visjon skal formulere en slags overordnet målsetting, som befinner seg så langt unna virkeligheten at selv de mest engasjerte skal få noe å strekke seg mot. Hva er egentlig poenget? Hva var galt med gode, gammedagse og konkete målsettinger? Om man skulle være så heldig å greie og gjennomføre dem alle, ja, så er det jo bare å lage nye da! Mens man samtidig kan kjenne på tilfredstillelsen av å faktisk ha nådd noen mål. Jeg er ikke noen stor fotballtilhenger, men jeg kan vanskelig se for meg at det ville gitt sporten et løft om man bestemte seg for å gå over til å bruke landhockeymål, ut fra ideen om at spillerne måtte ha noe å strekke seg etter. Blir vi virkelig dyktigere av å ha urealistiske og utopiske visjoner hengende over hodet på oss? Eller hva med det fantastiske begrepet nullvisjon? "Vi har en nullvisjon om mobbing"...Hallo!? Enten har man en visjon eller så har man det ikke! Med hensyn til mobbing blir det hele enda mer absurd. Er det et området man virkelig burde sette seg kokrete og gjennomførbare mål, så er det vel her. I stedet for å lulle folk inn i en slags ide om at bare man har en god nok visjon så vil vi få slutt på all mobbing.
Jeg kunne brukt timer på å lage meg en fantastisk visjon om et renere og ryddigere hjem. Eller jeg kan ta meg selv i nakken, brette opp armene, få hodet opp fra dataskjermen og faktisk begynne og gjøre noe fornuftig.

...kanskje jeg skulle lage en visjon likevel?
.